Sveagruva e Grytviken: Difference between revisions
From pandunia kitabe
(max) |
(max) |
||
| Line 7: | Line 7: | ||
saide de <whale> na dai cepe/kape<!--capture--> a prime men nen, ama <whale> polita minife e a 1966, saidekan klus a sabu de ki vo halte es faidebil. a mes nelu, 1982, Argentina cepe/kape<!--occupied--> Grytviken ka fen de Malvina jang.<!-- torturer Alfredo Astiz.--> Britia recepe/rekape Grytviken a pos tri cetiden, hin <any> pau. | saide de <whale> na dai cepe/kape<!--capture--> a prime men nen, ama <whale> polita minife e a 1966, saidekan klus a sabu de ki vo halte es faidebil. a mes nelu, 1982, Argentina cepe/kape<!--occupied--> Grytviken ka fen de Malvina jang.<!-- torturer Alfredo Astiz.--> Britia recepe/rekape Grytviken a pos tri cetiden, hin <any> pau. | ||
ama, a ki sabe Grytviken ha suen di nam, ka da pas es norge di saidekan? nu, Grytviken seme | ama, a ki sabe Grytviken ha suen di nam, ka da pas es norge di saidekan? nu, Grytviken seme ’kuke pote bahai sake’, e da es be nam de suen di saidosafari lide de Otto Nordenskjöld. a sata ki vo safari grupe acese la bahai sake a 1904, e eureka lau englix di kuke pote to fa nafte de hevan lipe, e garbe de english e USA o amerikan di bahai vala. jen pas note ki la loke no pas ha nam a kitabe o bahai karte, e jen dite ki suen di <arkeolog> e geologer Johan Gunnar Andersson kree la nam. ama, a da su buke, da unike kitabe ki "mimen don a ye xiu, idea di sekur bahai sake/porto<!--hamn--> la nam Grytviken". be rupa a mi ki tema de la kuke pote e bil di a mas yo geografia sifa, ka la sekuria.<!-- | ||
idag, invånare. kanske fläta lite, och ta efter huvudtexten om Svea, bakgrundsinfon. | |||
Svea Nord, eller "sentrealfeltet", var Store Norskes största gruva fram till 2016 och ansett som det mest driftsvärda kolfältet som utvärderats i Svalbard.[4] Fältet beräknas ha haft omkring 25 miljoner ton brytbart kol.--> | |||
<center>https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9e/Svea_hovedgate.jpg/320px-Svea_hovedgate.jpg<br /> | |||
[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Svea_hovedgate.jpg xefe gali] in Svea</center> | |||
Revision as of 02:43, 12 June 2023
Sveagruva e Grytviken es du dom loke kon suen di nam a anprevide di fen de dunia. Sveagruva o simple di Svea be loke a nesa Spetsbergen a nesia Svalbard, Norge, e Grytviken a nesa Suda Jorjia a suda Atlanti Bahai – nesa ki es fen de Britia.
norge nave xefe, <whale> saider e brauzaer Carl Anton Larsen bazise Grytviken ka <whale> saidekan a mes des un, 1904, e bine da kon 60 ale norge jen. a 1913, <whale> saider eglisa kai a Grytviken, ki es (fen di?) pre bine a Norge e mote a Grytviken. eire-britia kane logia ja Ernest Henrey Shackleton na mede de Grytviken a sata ki da su brauza safar be halte a Gaja nese. a pos, Shackleton mata a ale brauza safar, e be gabre a Grytviken a 1922. a max, saider e Shackleton su aider, Frank Wild, pas be gabre a Grytviken – da be mata a 1939, ama no es be garbe hata 2011.
saide de <whale> na dai cepe/kape a prime men nen, ama <whale> polita minife e a 1966, saidekan klus a sabu de ki vo halte es faidebil. a mes nelu, 1982, Argentina cepe/kape Grytviken ka fen de Malvina jang. Britia recepe/rekape Grytviken a pos tri cetiden, hin <any> pau.
ama, a ki sabe Grytviken ha suen di nam, ka da pas es norge di saidekan? nu, Grytviken seme ’kuke pote bahai sake’, e da es be nam de suen di saidosafari lide de Otto Nordenskjöld. a sata ki vo safari grupe acese la bahai sake a 1904, e eureka lau englix di kuke pote to fa nafte de hevan lipe, e garbe de english e USA o amerikan di bahai vala. jen pas note ki la loke no pas ha nam a kitabe o bahai karte, e jen dite ki suen di <arkeolog> e geologer Johan Gunnar Andersson kree la nam. ama, a da su buke, da unike kitabe ki "mimen don a ye xiu, idea di sekur bahai sake/porto la nam Grytviken". be rupa a mi ki tema de la kuke pote e bil di a mas yo geografia sifa, ka la sekuria.
xefe gali in Svea
